HUSK og 40-åringsundersøkelsen

Hvorfor blir noen uføretrygdet og andre ikke?
Studien benyttet informasjon fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet. Sammenheng mellom deltakernes utdanning, posisjon i arbeidslivet og kjønn, og sannsynligheten for å bli uførepensjonert i årene frem til utgangen av 2004 ble undersøkt. Oppsummert viste funnene at arbeidstakere med lav utdanning og fysisk krevende arbeid hadde langt høyere sannsynlighet for å bli uførepensjonert enn arbeidstakere med høy utdanning og lite fysisk krevende arbeid. Noe av forklaringen på denne forskjellen var knyttet til ulik grad av kontroll over egen arbeidssituasjon og fysisk hardt arbeid. Kvinner hadde dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uførepensjonert som menn, uten at studien kunne forklare denne forskjellen. Imidlertid viste studien at storrøykende kvinner hadde en høyere sannsynlighet for å bli uførepensjonert helt uavhengig av utdanningsnivå, yrkesklasse og egenvurdert helse.

Haukenes, Inger, et al. “Women’s higher likelihood of disability pension: the role of health, family and work. A 5–7 years follow-up of the Hordaland Health Study.” BMC public health 12.1 (2012): 720.

Sykefravær og uførepensjon som følge av angst og depresjon
Angst og depresjon er i økende grad anerkjent som viktige faktorer ved sykmelding og uførepensjon, først og fremst fordi disse diagnosene er svært vanlige i befolkningen, og fordi de utgjør en stadig større andel av trygdestatistikken. Resultatene viser at angst og depresjon er viktige og langvarige risikofaktorer for sykefravær i befolkningen, blant annet ved at de øker risikoen for lange og hyppige sykmeldinger. Angst og depresjon er i tillegg viktige risikofaktorer for uførepensjon, også for uførepensjon innvilget med en somatisk lidelse som diagnose. Endelig viser resultatene at uførepensjon for psykiske lidelser innvilges opptil 10 år tidligere i livet enn uførepensjon for andre lidelser, noe som gjør at psykiske lidelser forårsaker langt flere tapte arbeidsår i befolkningen enn andre lidelser.

Knudsen, Ann Kristin. “Long-term sickness absence and disability pension award as consequences of common mental disorders. Epidemiological studies using a population-based health survey and official ill health benefit registries.” (2013).

Miljøfaktorer i fosterlivet og helse i alderdommen
I løpet av de siste 30 årene har flere studier vist hvordan påvirkning i fosterlivet kan øke risiko for helsevansker senere i livet. Den best dokumenterte sammenhengen er mellom lavere fødselsvekt og økt risiko for hjerte- og karlidelse i voksen alder. Så langt har man hovedsakelig studert sammenhengen mellom forhold i fosterlivet og helse i ung eller voksen alder. Det overordnede målet for avhandlingen var å studere sammenhengen mellom faktorer i fosterlivet og helse i alderdommen. Generelt gir ikke resultatene fra avhandlingen støtte til klare sammenhenger mellom faktorer i fosterlivet og helsevansker i alderdommen. Det er en rekke mulige årsaker til disse resultatene: i) påvirkning fra faktorer i fosterlivet kan avta jo eldre man blir og dermed fremstå som mindre betydelige senere i livsløpet, ii) de fleste med negativ miljøpåvirkning i fosterlivet kan ha falt fra eller ikke deltatt i helseundersøkelsen grunnet dårlig helse, iii) forhold knyttet til utformingen av studiene i utvalget gjør det vanskelig å fange opp en eventuell sammenheng, og iv) andre påvirkninger i livsløpet er viktigere og for helse i alderdommen enn de miljøpåvirkninger i fosterlivet som er kartlagt i dette prosjektet.

Skogen, Jens Christoffer, and Simon Øverland. “The fetal origins of adult disease: a narrative review of the epidemiological literature.” JRSM short reports 3.8 (2012): 59.

Beinskjørhet – betydning av kroppssammensetning og B-vitaminer
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder forekomst av osteoporotiske brudd. Studien viser at beintetthet målt i hoften hos denne norske befolkningen ikke er vesentlig forskjellig fra andre vestlige land. Lavere beintetthet blant nordmenn kan ikke alene forklare den høyere forekomsten av osteoporotiske brudd. Studien bekrefter at lav kroppsvekt er en viktig risikofaktor for osteoporose og brudd. Det er spesielt eldre kvinner med lav fettmasse som er i risikosonen for å utvikle beinskjørhet. B-vitaminer ser ut til å kunne ha betydning for beinhelse. Lavt folatnivå var også assosiert med høyere forekomst av hoftebrudd hos kvinner. Fremtidige studier vil kunne gi svar på om tilskudd av B-vitaminer kan minske beintapet og forebygge osteoporose.

Gjesdal, Clara Gram, et al. “Plasma homocysteine, folate, and vitamin B12 and the risk of hip fracture: the Hordaland Homocysteine Study.” Journal of Bone and Mineral Research 22.5 (2007): 747-756.

Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon
Medikamenter som brukes i behandlingen av depresjon er i hyppig og økende bruk i Norge. Særlig viktig var det at personer som brukte antidepressive legemidler hadde høyere forekomst av de disponerende risikofaktorene overvekt og forhøyete kolesterolverdier. På det molekylære planet tok Studien i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. SREBP-transkripsjonsfaktoren kan således være viktig for å formidle både deler av virkningen, men også bivirkninger av flere typer psykiatriske medikamenter.

Raeder, Maria Baroy, et al. “Antidepressant drugs activate SREBP and up-regulate cholesterol and fatty acid biosynthesis in human glial cells.” Neuroscience letters 395.3 (2006): 185-190.

Friske frisører blir i yrket
Frisørene i Norge er unge, da mange forlater yrket etter en tid. Vi visste lite om hvorfor frisørene slutter; og dermed ble denne undersøkelsen startet. Resultatet fra dette doktorarbeidet konkluderer med at bl.a de frisørene som får allergi og luftveisplager slutter i faget. Det er de friskeste som blir igjen. De eldste frisørene hadde mer luftveisplager, rennende øyne og nese. Mange av frisørene hadde plager når de ble utsatt for permanentvæske, fargestoff, blekemidler og hårspray. At det er viktig at frisørene bruker punktavsug og hansker. Det er viktig også for frisører som ikke har symptomer, for tiltakene virker forebyggende. Denne informasjonen må også inn i frisørundervisningen.

Hollund, Bjørg Eli, et al. “Prevalence of Airway Symptoms and Total Serum Immunoglobulin E Among Hairdressers in Bergen:: A Four-Year Prospective Study.” Journal of occupational and environmental medicine 45.11 (2003): 1201-1206.

Hvordan påvirkes vi av årstidene?
I denne studien ble det målt årstidsvariasjoner i humør og atferd bos innbyggere i Hordaland og sett på sammenhenger med demografiske parametre, angst, depresjon, søvn og generelle helserisikofaktorer. Uttalte årstidsvariasjoner var hyppigere hos kvinner, personer med lav utdannelse, lav inntekt og hos enslige. Det ble funnet at 18 % av men og 22 % av kvinner reporterte uttalte årstidsvariasjoner. Blant disse gruppene var mer vanlig både angst, depresjon symptomer og søvnvansker.  Det ble også fant en sammenheng mellom uttalte årstidsvariasjoner, overvekt, høyt midjemål og ugunstige kolesterolverdier.
Det ble funnet at flere kjennetegn hos personer med uttalte årstidsvariasjoner skilte seg fra det som er beskrevet ved vinterdepresjon.

Nicolas M.F. Oyane, Ingvar Bjelland, Ståle Pallesen, Fred Holsten, Bjørn Bjorvatn. Seasonality is associated with anxiety and depression: The Hordaland health study. Journal of Affective Disorders, Volume 105, Issues 1–3, January 2008, Pages 147–155. http://dx.doi.org/10.1016/j.jad.2007.05.002

Hvilket kosthold er best mot hjerte og karsykdom?
Studien basert på HUSK viser sammenheng mellom kosthold og risiko for homocystein. Et økt nivå av homocystein er relatert til økt risiko for hjerte-karsykdom. Deltakere med et høyt inntak av frukt og grønnsaker, grovt brød og fisk reporterte lavere nivå av homocystein mot de som spiste mye fett og sukker.

Svetlana V. Konstantinova, Stein Emil Vollset, Paula Berstad, Per Magne Ueland, Christian A. Drevon, Helga Refsum and Grethe S. Tell (2007).Dietary predictors of plasma total homocysteine in the Hordaland Homocysteine Study. British Journal of Nutrition,98, pp 201210  doi:10.1017/S0007114507691788

Kroppsvekt og osteoporose
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder forekomst av osteoporotiske brudd. Studien viser at beintetthet hos norske befolkningen ikke er vesentlig forskjellig fra andre vestlige land. Studien bekrefter at lav kroppsvekt er en viktig risikofaktor for osteoporose og brudd. Det er spesielt muskelmassen som er viktig for beintetthet.
Studien viser at det er en negativ sammenheng mellom homocystein og beintetthet. Opphopning av homocystein har vist seg å være assosiert med ulike sykdommer. Personer med forhøyet homocystein har høyere risiko for seinere å pådra seg lårhalsbrudd enn personer med lavere verdier av homocystein. Hos kvinner var det også en positiv sammenheng mellom folat nivå i blodet og beintetthet. Lavt folatnivå var assosiert med høyere forekomst av hoftebrudd hos kvinner

Gjesdal, C. G., Vollset, S. E., Ueland, P. M., Refsum, H., Meyer, H. E. and Tell, G. S. (2007), Plasma Homocysteine, Folate, and Vitamin B12 and the Risk of Hip Fracture: The Hordaland Homocysteine Study. J Bone Miner Res, 22: 747–756. doi: 10.1359/jbmr.070210

Ensomhet kan påvirke helse – Er det sammenheng mellom ensomhet og subjektive helseplager?
Studien som er basert på Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) viser at det er sammenheng mellom problematiske og manglende sosiale relasjoner og subjektive helseplager. Det er videre påvist sterk sammenheng mellom sosialt stress, ensomhet, angstsymptomer, depressive symptomer og somatiske plager. I tillegg ble søvnvansker i form av forstyrret nattesøvn og tretthet på dagtid undersøkt i forbindelse med sosialt stress og ensomhet. Også her ble det funnet en betydelig sammenheng.
At ensomhet ble funnet å spille en så vesentlig rolle som påvirkende faktor i sammenhengen mellom sosialt stress og subjektive helseplager er et viktig bidrag til stressforskningen. Disse helseplagene får ofte store kostnader for enkeltindividet og samfunnet i form av nedsatt fungering og ofte langvarige sykemeldinger.

Aanes, Mette M.; Mittelmark, Maurice B.; Hetland, Jørn. Interpersonal stress and poor health: The mediating role of loneliness. European Psychologist, Vol 15(1), 2010, 3-11. doi: 10.1027/1016-9040/a000003

Vil du vite mer?
Se alle pressemeldingene om doktorgrader og mediaoppslag